Drenering

18.06.2021

Hva er drenering?

Svært mye av jordbruksarealene i Norge har dårlig naturlig evne til å lede bort overflødig vann. For å gi gode forhold for plantevekst er det behov for kunstig drenering. Det brukes ulike metoder, som anlegging av kummer, grøfting for å hindre vann i å komme inn på jordet og nedgraving av dreneringsrør.

I starten av sesongen sørger god drenering for en raskere opptørking og oppvarming av jorda. Dette gjør at man kan starte tidligere med såing. Det blir også lettere å utføre operasjoner som gjødsling til riktig tid, med redusert fare for jordpakking.

Ved kraftig nedbør vil jord som er dårlig drenert holde på mye vann lenge. Dette gjør at plantene blir stresset fordi røttene får lite oksygen. Dårlig drenering fører også til økt erosjon. En større andel av nitrogengjødsla forsvinner til luft når jorda er mettet med vann.

Tilskudd

Dersom du eier eller leier jordbruksjord kan du motta tilskudd for drenering. Hovedsakelig må arealet være grøftet tidligere for å få tilskudd. For planerte arealer kan det gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet (se Lovdata). Man kan få et tilskudd på 2000 kroner per dekar ved systematisk grøfting eller profilering. Ved annen type grøfting av kan få inntil 30 kroner per meter grøft, og maksimalt 2000 kroner per dekar (2021).

Man søker via altinn.no (skjema), og søknaden behandles av kommunen. For å få tilskudd kan man ikke begynne på arbeidet før søknaden om tilskudd er godkjent. Man må også kunne dokumentere i etterkant at arbeidet er utført.

Hvordan

Før man går igang med drenering er det viktig å finne ut av hva som er problemet på jordet. Man bør kartlegge terrenget, eventuelt tilsig av vann til feltet fra områdene rundt og vite hvor høyt grunnvannet pleier å stå. Det er også viktig å kjenne jordarten, hvor dyp jorda er og om man har en lagdeling med ulike jordarter.

De fleste steder finnes det allerede et system for drenering. Har man oversikt over dette kan man finne ut av hvorfor det ikke fungerer nå, og sjekke om det er deler som fortsatt kan brukes. Noen ganger bør hele området dreneres på nytt.

Ved systematisk grøfting graver man parallelle grøfter over hele arealet der det legges ned rør med små åpninger. Disse er omgitt av et egnet materiale, eksempelvis resirkulerte tekstiler, for å hindre at de tettes eller fylles opp. Vannet trenger inn i rørene og ledes til en grøft som fører vannet bort fra jordet. Rørene må ligge relativt tett for å sørge for god nok drenering.

Før man går i gang med dreneringen bør man legge inn relevante punkter på kartet, og tegne grøftene etterpå. Ikke prøv å gå opp linjene i felt. Innmålingen av grøftene gjøres best før de lukkes.

Arbeidet med å kartlegge terrenget og finne ut av hva som er en fornuftig måte å drenere arealet på kan gjerne gjøres i samarbeid med en entreprenør.

Utført grøfting dokumentert i Jordplan, skjermbilde

Dokumentasjon i Jordplan

Systematisk grøfting er inngripende og kostbart. Det er derfor viktig at du dokumenterer arbeidet, og oppbevarer det på en slik måte at informasjonen er tilgjengelig om 10-20-30 år når grøftene må vedlikeholdes.

Med god dokumentasjon kan man i mange tilfeller utbedre eksisterende drensledning og spare mye penger. For å gjøre dette må man i hovedsak ha et klart bilde av fasongen og utbredelsen av grøftenettet. Presisjonen er sekundær siden man uansett må grave letegrøfter på tvers, og når man vet hvor grøftene ligger vil overflatevann ofte avsløre hvor man skal begynne å lete etter feil.

Når man skal legge inn dokumentasjon om utført grøfting i Jordplan laster man først opp rådata, deretter tegner man det faktiske grøftenettet. Under fanen drenering vises dimensjon og alder på de ulike grøftene. Dette gjør det lett å ha en oversikt over flere generasjoner med grøfter på samme gård.