Høringssvar til gjødselbrukforskriften

Den endelige forskriften er tilpasset innspillene fra Jordplan og andre. En del av kritikken nedenfor kan derfor fremstå som lite treffende hvis man leser den endelige forskriften. Et av de grunnleggende premissene i forslaget til ny forskrif var at man kunne måle endringer i P-AL verdier over en periode på 4 år, og dermed overvåke uheldig bruk av fosfor (og nitrogen). Tanken var god, men dette var ikke testet godt nok og departementene hadde ikke fanget opp at Jordplan forvalter data som gir et relativt godt grunnlag for å svare på slike spørsmål. Den endelige forskriften er derfor dessverre litt uthulet; man lener seg i stor grad på tabellverdier av tilført fosfor og har begrenset mulighet til å overvåke tilstanden eller avrenning.

Følgende ble også publisert på departementenes nettsider.

Høringssvar fra Jordplan AS

Dato: 18.06.2024

Svartype: Med merknad

Om Jordplan

Jordplan er et uavhengig firma som leverer programvare og tjenester til landbruket. Våre løsninger brukes av både profesjonelle jordprøvetakere og individuelle bønder for å ta koordinatfestede jordprøver. Løsningen vår, som også omfatter gjødselplan og tildelingsfiler basert på jordprøver, har eksistert siden 2008. Men på vegne av bøndene forvalter vi også data fra jordprøver tatt med GPS tidlig på 2000-tallet. Der andre har overskrevet de gamle analysene hver gang man har fått nye, så har vi brukt mye ressurser for å ta vare på historikken.

Beskrivelsen av nåsituasjonen

Forarbeidet for ny forskrift lener seg tungt på Jordprøver dokumentasjon av status, forslag til standardisering av datafangst og dataforvaltning. Vi tror det er feil kildehenvisning på denne. Rapporten fra 2020 har et ensidig fokus på aktivitetene til NLR og er derfor ikke representativ for næringen. NLR har på sine nettsider offentliggjort at de i 2020 tok koordinatfestede prøver av 80 000 dekar. Det er betydelig mindre prøver enn det som ble tatt av entreprenører tilknyttet Jordplan det samme året.

I tillegg kommer de som bruker våre løsninger til å ta koordinatfestede prøver selv, men det store volumet blir i dag tatt av profesjonelle med ATV og hydraulisk utstyr som sikrer riktig prøvetaking selv når jorda er tørr og hard. Jordplans entreprenører får opplæring slik at prøvene blir tatt mest mulig likt og at de er representative. Data samlet opp gjennom flere år, der ulike entreprenører har tatt ulike generasjoner jordprøver på de samme stedene, gir oss belegg for å si at dette fungerer.

Prøvepunkter planlegges med utgangspunkt i Nibio sitt kart over teksturgrupper i plogsjikt, der dette er tilgjengelig, for å unngå å blande ulike jordarter. I prosessen vår gir også bonden mulighet til å justere eller legge til nye prøvepunkter basert på deres egen kunnskap. Som regel er det greit å bruke de samme punktene neste gang man tar prøver, og da er det en mekanisk oppgave å fylle opp prøveeskene.

Det er en betydelig andel av jordprøver i Norge som er tatt på en god måte, og dette er ikke fanget opp av rapporten som man baserer seg på. Behovet for en offentlig database, og kostnadene knyttet til denne, må revurderes i lys av dette.

Bondens motivasjon for å ta jordprøver

Det er i bondens interesse å ta mest mulig representative jordprøver for å kunne maksimere avlingene og minimere bruken av kostbare innsatsfaktorer. De mest effektive kornbøndene tar allerede prøver ca hvert 5. år, og med en prøvetetthet langt under 10 dekar per prøve. Motivasjonen er å ha et best mulig grunnlag for kalking, og intervallet er naturlig koblet til vekstskifte. Oppdatert P-AL er en bonus i denne sammenhengen, men i mange tilfeller så forandrer ikke dette tallet seg nevneverdig på 5 til 10 år.

Departementenes motivasjon

Der hvor prøvetakingen har vært mangelfull skyldes det ofte at bonden ikke ser verdien av jordprøvene. Høringsnotatet gjør en god jobb med å forklare styrkene til P-AL og vanskelighetene med å måle nitrogen. Vi kan likevel ikke se at høringsnotatet oppgir noen kilder som dokumenterer sammenhengen mellom P-AL tall og forbedret vannkvalitet. De forsøkene som vi har klart å finne på egen hånd peker på erosjon av jordpartikler. Høringsnotatet diskuterer ikke erosjon utover at tilførsel av organisk materiale gir mindre erosjon.

Ensidig fokus på P-AL

Det er utvilsomt ønskelig å redusere tap av nitrogen og unødvendig gjødsling med fosfor, og det er mange bønder som vil oppnå bedre resultater med en mer systematisk tilnærming til jordprøver. Vi stiller likevel spørsmålstegn ved det ensidige fokuset på P-AL uten at en direkte sammenheng mellom dette og vannkvalitet er etablert. Det kan føre til reduksjon i avlinger og ta fokuset bort fra partikkelerosjon som større årsak til redusert vannkvalitet, enn P-Al tallet i seg selv. Jordkjemi er komplisert, det er uklart i hvilken grad målinger av P-AL over tid reflekterer vannløselig eller plantetilgjengelig fosfor. Forskriften utelukker samtidig andre målingsmetoder.

Kommentarer til spesifikke avsnitt

§20 Begrensninger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal

Oppnådd balanse skal dokumenteres … gjennom oversikt over fosforstrømmer inn og ut av foretaket ...

Vår generelle kommentar er at vi tror at dette blir veldig vanskelig. Datagrunnlaget for å kartlegge fosforstrømmene på foretaksnivå krever betydelig bedre datagrunnlag enn hva som er lett tilgjengelig i dag. Vi er overrasket over manglende fokus på gjødselprøver da vår erfaring er at eksisterende tabellverdiene har begrenset relevans. Det er store forskjeller i næringsinnhold når man ser på spesifikke bruk. Det er også veldig få som har oversikt over hva de egentlig produserer av grovfôr på de enkelte arealene det foreslås tatt jordanalyser av hvert fjerde år.

… men grensene kan likevel ikke overstiges med mer enn 10 pst per dekar.

Jordplan brukes for å lage tildelingsfiler for fosfor basert på jordprøver. Der hvor prøveverdiene er svært lave gir det, ifølge Nibio sine tabeller, grunnlag for å tilføre dobbelt så mye fosfor. Med en grense på 2,3kg P/da vil det være hensiktsmessig å skjevfordele langt mer enn 230g P/da til disse arealene for å få best mulig utnyttelse av alle innsatsfaktorer. Vi antar at formålet med begrensningen er å redusere oppsamling av husdyrgjødsel i nærheten av fjøset. Begrensningen bør likevel ikke utelukke bruk av dedikert PK-gjødsel eller hindre folk fra å målrettet forbedre jordstrukturen der det er lavt moldinnhold eller fosfortall under 10.

§23 Melding om bruk av gjødsel med avløpsslam

Det er mulig å dokumentere søknader og bruk av slam i Jordplan, og vi har etablert elektroniske innsynsløsninger for enkelte kommuner som kan se denne informasjonen direkte i sine fagverktøy.

Forskriften legger opp til at Mattilsynet (sentralt) skal definere hva meldingen skal inneholde, men det er fortsatt fare for at kommunene vil tolke dette ulikt. Det er vår erfaring, etter mange år med dokumentasjon for tilskudd til systematisk grøfting, at det går med mye tid på presentasjon som egentlig ikke er relevant for søknaden. Enkelte kommuner, typisk der arealene er små, vil ha lengder skrevet på hvert eneste drensrør. Kommuner der arealene er større vet at det blir uleselig, men krever at kartet skal vise koordinater for utløp og knutepunkter. Prøver man å gjøre alle til lags blir det umulig å lese. Resultatet er at hver utskrift må tilpasses manuelt.

Det bør derfor være anledning til å tilgjengeliggjøre eller levere alle slike meldinger elektronisk, i et strukturert og åpent format, eksempelvis GeoJSON, og så kan forvaltningens verktøy og innstillinger styre hvordan dette presenteres.

Hvis denne muligheten ikke spesifiseres i forskriften så vil saksbehandlerne i kommunene fortsatt forvente PDFer som sendes på e-post. Det vil bli de facto standarden i hele forskriftens levetid fordi slike prosesser innretter seg etter minste felles nevner. PDFene er en fortsettelse av papir som sendes som brev. De er behagelige for forvaltningen fordi arkivsystemene som kommunene bruker i dag er spesialisert for å håndtere brev.

Men PDFer umuliggjør maskinell støtte og det er betydelige kostnader knyttet til å lage utskrifter som kun har med presentasjon å gjøre, ikke innhold. Leverandører som Jordplan må da opprettholde produksjon av slike kartutskrifter og PDFer frem til den siste kommunen går over til digital saksbehandling. Samtidig taper kommunene muligheten til å effektivisere prosessene og forbedre kontrollen.

§24 Tillatt bruksmengde av gjødselvarer ut fra tungmetallinnhold

Dette krever i realiteten at man ved salg eller leie av jord overleverer digital dokumentasjon på hva som har blitt spredd de siste ti årene. Vi mener det er aktuelt da vi kjenner til flere tilfeller der overraskende analyseresultater av jordprøver skyldes at det var blitt spredd slam som en av partene ikke var klar over. Dette gjelder forsåvidt også forrige avsnitt.

§26 Krav til gjødslingsplan

Det er uklart hvordan d), e) , f) og h) skal tolkes i grønnsaksproduksjon og høstkorn.

Skal høstkorn sådd og startgjødslet i 2024 med i planen for 2024, 2025 eller begge ?
Ved grønnsaksproduksjon med flere hold suksessivt på det samme arealet (eller nye inndelinger i løpet av en sesong), hvordan skal man presentere tall per dekar ?

På lik linje med §23 bør det være anledning til å levere denne informasjonen i et strukturert og åpent format, eksempelvis GeoJSON.

§28 Særlige krav til journal ved bruk av visse gjødselvarer på jordbruksarealer

På lik linje med §23 bør det være anledning til å levere denne informasjonen i et strukturert og åpent format, eksempelvis GeoJSON.

§29 Uttak og analyse av jordprøver

Jordprøver påkrevd etter denne forskrift skal være representative med hensyn til jordvariasjon, størrelse og formen på arealet.

Dette åpner for mange ulike tolkninger. Dersom departementene forventer en bestemt prøvetetthet og antall stikk som skal inngå i en prøve, bør dette inkluderes i forskriften.

Hvem som tar prøvene

Uttak av jordprøver skal utføres av en kvalifisert og uavhengig konsulent i henhold til faglig anerkjente metoder. Prøvepunktene skal koordinatfestes.

Verken "kvalifisert" eller "faglig anerkjente metoder" er tilstrekkelig belyst.

Å ta jordprøver er væravhengig. Er man heldig er det en kort periode på våren hvor det er mulig å kjøre ute på jordene før våronna starter, og en lengre periode på høsten. Sistnevnte kan bli avkortet dersom det er mye nedbør eller frosten kommer tidlig. De som tar prøvene for hånd er i tillegg avhengig av at det ikke er for tørt, da klarer man i mange tilfeller ikke å ta prøver dypt nok med vanlig jordprøvebor fordi jorda er for hard.

Å planlegge prøvepunktene (gjøres en gang, gjenbrukes) er enklere med litt erfaring, men det bør ikke legges opp til at man må ha gått fem år på Ås for å stikke boret i bakken femten ganger per prøve. For å få denne jobben gjort er det andre kvaliteter som teller. Prøvetaking er en hard jobb der man er ute tidlig og sent i en tidsbegrenset periode, og ofte på kort varsel. Det er stor slitasje på utstyret, så man må ha evne til å reparere det som blir ødelagt.

Vi fraråder uansett kravet om at alle må få en konsulent til å ta prøvene. Vi tror ikke det er gjennomførbart og det påfører mange bønder og, i andre rekke, samfunnet store og unødvendige kostnader. Det må være tydelige retningslinjer for hvordan prøvene skal tas. Bonden kan dokumentere hvor hen har tatt prøvene ved å bruke GNSS mottakeren som finnes i alle mobiltelefoner kombinert med Jordplan eller annen, egnet programvare. Departementet må uansett, om man bruker konsulenter eller ikke, ta kostnaden for et kontrollregime hvor det tas stikkprøver for å verifisere at prøver er representative.

Eventuelt kan man gjøre bruk av uavhengig prøvetaker til et krav som gjelder for de som disponerer mer enn et visst antall dekar eller én gang i løpet av en lengre periode. Når man kommer på et visst nivå er det uansett rasjonelt å få en entreprenør med spesialisert utstyr til å ta prøvene.

Analyser

Prøvene skal analyseres av et akkreditert laboratorium, og skal slå fast jordart, pH, fosforinnhold totalt målt med P-AL metoden og moldinnhold.

Vi er positive til at moldinnhold inkluderes. Det er behov for denne informasjonen for å overvåke jordhelsen. Vi forutsetter at man ved bestemmelse av jordart også beskriver leirinnholdet, slik at prøvene kan brukes til kalking.

Derimot mener vi at man ikke bør binde seg til P-AL i forskriften. Det har i de senere årene kommet mange interessante analyser på markedet som tar for seg aspekter som er viktige for vannkvalitet, eksempelvis jordas evne til å holde på næringsstoffer. Slik analysene gjennomføres så vil man, ved krav om P-AL analyse, i realiteten være bundet til at andre stoffer (kalium, magnesium, m.m.) også måles ut av AL-løsningen. Alternativt må man betale for en helt separat analyse.

Det bør være nok at laboratoriet, med rimelig grad av sikkerhet, kan utlede en P-AL ekvivalent verdi ut av resultatene. Ellers vil denne forskriften potensielt bli en hemsko for utviklingen av fagområdet i Norge.

Resultater fra jordprøvene skal innrapporteres av jordbruksforetaket digitalt til offentlig register hvert fjerde år.

Dersom forskriften innføres som foreslått, og man bruker konsulenter eller følger opp hvor mange prøver som blir tatt per dekar, vil dette i realiteten bety at man skal ta minst fire ganger så mange prøver som det blir tatt i dag. Vår erfaring tilsier at de som ligger mest på etterskudd er de som bor avsidesliggende til, som betyr at tiden per prøve øker, dersom bonden ikke kan gjøre det selv.

På toppen av dette er det mange år hvor værforholdene innskrenker tidsrommet hvor man kan ta jordprøver. Alt i alt trenger man kanskje seks til åtte ganger så stor kapasitet for prøvetaking som det man har i dag. Vi tror ikke det er gjennomførbart å kartlegge en fjerdedel av all landbruksjord i Norge hvert år.

Etter vår oppfatning må bøndene få anledning til å delta i arbeidet, og et gjennomsnittlig intervall på fem år, regnet over en lengre periode, vil harmonere bedre med vekstskifte og ta høyde for variasjon.

Eierskap

Videre mener vi at når det er bonden som betaler for jordprøvene så er de bondens eiendom og skal forvaltes i det systemet som vedkommende velger. Det er naturlig at bonden skal tilgjengeliggjøre koordinater, analyseresultater og -bevis ved kontroll. Dette må gjerne skje gjennom et åpent, elektronisk format, men uten at eierskap til disse data overføres til det offentlige.

Dersom Nibio trenger data å forske på så kan vi løse dette på mindre inngripende måter og de bøndene som ønsker å delta med sine data kan kompenseres for bidraget.

Til slutt stiller vi spørsmålstegn ved om jordprøver som stammer fra et enkeltpersonforetak ikke er å anse som persondata og må ta hensyn til gjeldende personvernforordning (GDPR). Vår erfaring er at utviklingen i jordprøvene over tid i stor grad gjenspeiler de faglige forutsetningene og den økonomiske situasjonen til den det gjelder. Det gjøres unntak for forskning, men bestemmelsen kommer ikke til anvendelse når det finnes mindre inngripende måter å fremskaffe grunnlaget på.