Elektronisk plantevernjournal - Høringssvar

Følgende ble også publisert på Mattilsynets nettsider, men tilsynet blokkerer søkemotorer fra å indeksere svarene. Vi har defor valgt å gjengi våre kommentarer her.

Høringssvar fra Jordplan AS

Har dere kommentarer til ny § 19 a om elektronisk plantevernjournal?

Det er vanskelig å kommentere "Journalene skal føres elektronisk på den måten på den måten Mattilsynet bestemmer" før Mattilsynet har konkretisert dette.

Det kan strengt tatt bety at man fortsetter å fylle ut de samme regnearkene som mange har skriblet i, bortsett fra at man gjentar det på datamaskinen en gang i måneden. Vi håper ikke det. Det vil i så fall lage merarbeid for bøndene uten å bedre bruken av sprøytemidler eller etterlevelsen av regelverket.

Fristen på 30 dager, som vi forstår er tatt fra EU-forskriften, sender et signal om at man ikke trenger å gjøre dette kontinuerlig. Det er dog sjelden mulig å dokumentere dette riktig mer enn et par dager etter at man har utført jobben. Det kan derimot være meningsfylt å operere med 30 dager dersom man fører journalen daglig, og så har krav om å tilgjengeliggjøre den innen en slik frist. Det er særlig aktuelt dersom man bruker sprøyteentreprenører og må gjennomgå deres registreringer.

Det ville vært bedre om man begynte å bruke verktøy som kan gi beslutningsstøtte i forkant. Man kan trekke paralleller til gjødsling. Kravet om at man planlegger gjødsling på forhånd er bra. Selv om det per i dag ikke er noe krav om at man følger planen, så får det mange til å se helheten og revurdere gjødslingsstrategien før de bestiller gjødsel.

Det samme kunne man med fordel innført for plantevern, dog med mye kortere tidshorisont. Det ville gjort det mulig å advare brukeren om feil bruk før middelet blir spredd, i stedet for at man oppdager det når man fører journalen i ettertid.

Har dere kommentarer til ny avstandsgrense i § 20?

Positiv. Dette berører relativt få i negativ retning, og reduserer kompleksiteten av regelverket for veldig mange.

Har dere kommentarer til nye nasjonale krav til elektronisk journalføring i §§ 20, 26 og 27?

Positiv. Det er uklart hva som er "området". Det kan referere til det som tradisjonelt blir betegnet som "et skifte", eller det kan være en mer nøyaktig angivelse i de tilfellene hvor man ikke sprøyter det maksimale arealet. Tilsvarende kan det være hensiktsmessig å variere dosen innenfor et gitt område. Hvordan ønsker Mattilsynet at dette skal tolkes ?

Har dere kommentarer til utvikling av systemet for elektronisk plantevernjournal?

Hvis man i dag går inn på tilsynets Veileder til forskrift om plantevernmidler, så finner man en stor og tydelig lenke til et regneark som ligger hos NLR. Regneark er vanskelig å oppdatere på mobiltelefon, mange velger derfor å skriver ut en kopi som de prøver å ta vare på gjennom hele sesongen. Kommunene leser den samme veilederen. Dermed har dette regnearket, med sine mangler og begrensninger, blitt fasiten for hvordan journalen skal føres. Alt annet skaper usikkerhet.

Tilsynet har gjennom denne veilederen, utilsiktet, vært en veldig sterk pådriver for fortsatt bruk av penn og papir. Det nevnes at man kan bruke nettbrett/PC, men det er det nevnte regnearket som er malen og det eneste konkrete. Det har, såvidt vi vet, heller aldri blitt åpnet for at slik dokumentasjon kan leveres i et digitalt format.

Det kommer derfor brått på at tilsynet nå mener at behovet for digitale løsninger er så stort at Mattilsynet selv må utvikle løsningene. Jordplan har også, i snart 12 år, levert digital informasjon om spredd slam. Dette har blitt tilgjengeliggjort via åpne standarder som WMS og WFS, direkte inn i kommunens fagsystem. Men akkurat som med sprøytejournalen så er de fleste kommunene ikke forberedt. De forventer PDFer som de kan arkivere i sine egne journalsystemer for brev, og de blir usikre på alt annet. (Forøvrig spres slam som regel av entreprenører med spesialisert utstyr. Det er antageligvis de, ikke bonden som eier arealet, som best kan dokumentere dette.)

Mattilsynet bør konsentrere seg om å kommunisere krav og regler til bøndene, og til kommunene som skal føre tilsyn. Tilsynet må spesifisere hvordan de ønsker at leverandører som Jordplan skal levere informasjonen som bøndene er pliktig til å journalføre. Det gir også mening at tilsynet utvikler egne, digitale verktøy for å samle statistikk, identifisere avvik og utføre målrettede tilsyn basert på data som kommer inn.

Siden Jordplan har investert mye i å lage en app for å effektivt kunne registrere sprøyting i ulike kulturer har vi åpenbart en egeninteresse i at det offentlige ikke skal erstatte eller redusere verdien av det vi har laget. Men vi har også en forståelse av brukernes behov som det vil ta Mattilsynet flere år å etablere i egen organisasjon med utviklere.

Dette illustreres av høringen, eksempelvis "Plantevernmiddelets navn og godkjenningsnummer". Fra bondens perspektiv er det ikke midler som blir godkjent, det er etiketter. Det kan høres ut som en ubetydelig nyanse, men det ene er et kjemisk stoff, og det andre er et dokument som definerer om bonden opererer innenfor eller utenfor regelverket. Disse reglene endrer seg over tid, for det samme middelet.

Mattilsynet har nylig gitt nettsidene for plantevernmidler et ansiktsløft. Det er fint, men endringene er av kosmetisk karakter og Mattilsynet sliter fortsatt med å holde innholdet oppdatert. Eksempelvis ligger Mizuki, et middel som er viktig for potet, og som også hadde dispensasjon i 2023, fortsatt ute uten etikett et halvt år etter at middelet ble godkjent for 2024-sesongen. Vi kan ikke huske at det ble publisert i 2023 overhodet. Shirlan ligger ute med referanse til to utgåtte etiketter som aldri har vært tilgjengelige på nett. Dette er bare eksempler vi har fått spørsmål om den siste uken. Bøndene må ha et sentralt sted å finne svar på om et middel er lovlig eller ikke.

Det ville vært en god start om Mattilsynet kunne få på plass en prosess som sikrer at listen med etiketter er komplett og oppdatert innen noen dager etter at godkjenning er gitt. Å lage et system for elektronisk journalføring, som skal kunne brukes av den jevne bonden, er en utfordring av et helt annet kaliber. Vi tror at konkurranse i markedet vil skape bedre løsninger over tid. Fremdriften vil øke dersom Mattilsynet slutter å fronte papirversjonen.

Det er flere argumenter for hvorfor Mattilsynet ikke skal begi seg ut på å lage en A-Å løsning for registrering av utført plantevern, enten fordi det ligger langt utenfor Mattilsynets kjernevirksomhet eller fordi vi, basert på dagens veiledning og kommentarene i høringen, er usikre på om tilsynet har forstått kompleksiteten.

a) Informasjon om hva som har blitt gjort tidligere må være lett tilgjengelig for bonden, både når han står i åkeren og når han står på utsalgsstedet og skal kjøpe inn til årets sesong. Hvilke midler har blitt brukt tidligere, hva fungerte, hva fungerte ikke. Denne type tilgjengeliggjøring ligger langt unna det Jordplan oppfatter som Mattilsynet sin kjernevirksomhet.

b) Leiekjøring: Vi ser at det er økende hvor mange som utfører sprøyting for andre. Noen av aktørene som tilbyr slike tjenester har flere ansatte. Dersom det er den som har utført sprøytingen som skal rapportere, men den som driver jorda som eventuelt får avkortet tilskuddet, så krever det at Mattilsynet kan håndtere disse relasjonene. Alternativt kan man overlate dette til fagsystemer, men at man har en godkjenningsprosess der bonden må bekrefte registreringene for perioden hos Mattilsynet.

c) Apper: Vi mener at det er en forutsetning for kvaliteten at data registreres mer eller mindre umiddelbart. Det er for mange detaljer til at man husker det uken etterpå. Det finnes fortsatt et par plasser i Norge som ikke har mobildekning. En løsning bør derfor fungere uten tilgang til internett. Det krever at man utvikler egne apper for iOS og Android, som må oppdateres kontinuerlig. Det er få eksempler på at offentlige organisasjoner som Mattilsynet har lykkes med utviklingen av denne type apper over tid.

d) Registreringer knyttet til plantevern inngår i en større sammenheng. Selv hvis tilsynet lager gode, brukervennlige løsninger for plantevern, slik at man unngår dobbeltarbeid, så betyr det at disse data vil mangle i andre sammenhenger.

Vi mener at Mattilsynet bør definere et API for å motta informasjon fra frittstående tilbydere, på samme måte som Skatteetaten tar i mot informasjon fra regnskapsprogrammer.

Dersom Mattilsynet likevel bestemmer seg for å utvikle programvare der bøndene skal registrere dette, så bør de følge prinsippet om at APIene de selv bruker for sitt eget brukergrensesnitt bygges med tilstrekkelig kvalitet og forutsigbarhet at de også kan tilgjengeliggjøres for tredjeparter. De fleste som har programmering som sitt fagfelt vil være enig i at dette prinsippet øker kvaliteten og reduserer kostnadene på sikt. Alternativene vil bety dobbeltarbeid for bonden, dårligere datagrunnlag og redusere Jordplan og andres evne til å investere i brukervennlige løsninger som henger med i den teknologiske utviklingen.

Har dere andre kommentarer til høringen? Vi ber om at kommentarer til de enkelte paragrafene legges under kommentarfeltet for de aktuelle paragrafene for å forenkle Mattilsynets sammenstilling av høringssvarene.

Dersom Mattilsynet, mot vår anbefaling, går inn for å lage en komplett løsning for plantevernjournal, så tror vi at dette også vil ha noen positive bieffekter. Brukertesting vil forhåpentligvis gi tilsynet en bedre forståelse av noen av de tingene vi støter på i samtaler med våre brukere. Her spiller også forskjellen på midler og etiketter inn.

Manglende eller uriktig journalføring er et symptom på et større problem: Det er ikke trivielt å forstå det som står skrevet på etikettene i dag. Selv vi som leser titalls etiketter per år kan være usikre på om vi har fått med oss alt som gjelder for kulturen og forholdene. Det er verre for alle som har lesevansker.

Mattilsynet bør legge opp til mer standardisering, slik dere nå gjør med 50m grensen. Det må være mulig å presentere kravene i en standardisert tabell (per kultur). Dersom dette tilgjengeliggjøres i et maskinlesbart format så kan også verktøy som Jordplan bedre støtte bøndene med advarsler og påminnelser.

Dette innspillet kan oppleves som lite relevant for den aktuelle høringen, men det er verdt å gjenta behovet for planlegging og beslutningsstøtte. Da vil også bøndene føle seg tryggere når de fører journalen, ikke utsette det til slutten av sesongen.

(Slutt høringsssvar)

Les mer om elektronisk plantevernjournal på nettsidene våres.